Risikovurdering

Risikomoment: Aggressive dyr
Sannsynlighet: Lite sannsynlig
Konsekvens: Potensielt farlig
Forebyggende tiltak: Elg? Kyr? Bjørn? Huggorm? Bekymrer meg ikke for dette, tenker at det er svært liten risiko for å bli overfalt av ville dyr. Opptre rolig i møte med dem, trekke meg rolig bort. Fjellstøvlene beskytter godt mot huggorm, ha langbukse nede i sokkene i tett vegetasjon i Sør-Norge.
Hva gjør jeg hvis uhellet er ute? Ved huggormbitt: Slå leir for dagen, se det an. Ring 113/112 (112 gjelder hvis jeg er langt fra folk) med satelittelefonen hvis jeg blir kraftig hoven eller får feber/kaster opp etc.

Risikomoment: Gå meg vill
Sannsynlighet: Liten til moderat
Konsekvens: Jeg er utstyrt for å være utendørs over lang tid. Men skulle jeg gå meg helt vill i en av de store nasjonalparkene, kan det ta flere dager å komme fram til sivilisasjonen, og da kan jeg gå tom for mat. Jeg kan også «gå meg fast», slik at jeg ikke kommer verken fram eller tilbake; eller jeg kan skade meg langt fra folk. Dette kan være svært farlig når jeg er alene.
Jeg starter turen i mai, og den første måneden regner jeg med å gå på ski. Da er de røde T-ene skjult av snøen, og jeg må orientere helt på egenhånd.
Forebyggende tiltak: Jeg går etter kart og kompass, men har med både GPS og satelittelefon, samt gps på mobilen. Disse gir meg eksakt posisjon (UTM-koordinater), og mulighet for å ringe 112 ved alvorlig skade. Jeg har med ekstra batteri både til GPS og satelittelefonen, og jeg måtte være maksimalt uheldig hvis både GPS-en og satelittelefonen sluttet å fungere.
I tett tåke og rotete terreng med stup og skrenter slår jeg leir og venter på bedre forhold. Da er det ikke forsvarlig å orientere etter kompasskurs eller GPS uten sikt.
Hva gjør jeg hvis uhellet er ute? Vurdere om det er mulig å «backtracke» – dvs gå tilbake til siste kjente posisjon? Jeg kommer til å spore hele turen med GPS, og kan sette denne i «backtrack»-modus hvis det trengs. Dette er et veldig nyttig hjelpemiddel der jeg følger mitt eget spor tilbake.
Eventuelt slå leir, samle krefter og se saken med nye øyne neste morgen. Det er lett å gjøre feil når jeg er trøtt.
Med to-tre kjente punkt jeg kan også krysspeile.
Lese terrenget. Ser jeg veier, hus eller kraftledninger? Mulighet til å komme seg til sivilisasjonen?

Risikomoment: Gnagsår
Sannsynlighet: Må regne med litt gnagsår
Konsekvens: Kan hemme fremdriften noen dager, i verste fall i uker eller hele turen.
Forebyggende tiltak: Inngåtte fjellstøvler. Alle tegn til gnagsår må tas alvorlig med en gang: stoppe med det samme jeg kjenner noe; ta ut alle småsteiner fra sokkene, ta på sportstape/ »gnagsårsokk»/ compeed. Kortklipte tånegler hele turen. Unngå «rosintær»: ta av sokkene og tørke barbeint i pausene, hvis mulig.
Hva gjør jeg hvis uhellet er ute? Sportstape/ »gnagsårsokk»/ compeed.

Risikomoment: Elvekrysninger
Sannsynlighet: Kommer til å måtte krysse elver. Jeg begynner turen min i mai og får dermed med meg vårsmeltingen i Finnmark. Dette kommer til å gjøre framkommeligheten vanskeligere!
Konsekvens: Kan i verste fall å være livsfarlig. Må unngå ulykke!
Hvordan unngå ulykke: Vade der elva er bredest. Sjekke at det ikke er foss nedenfor vadestedet. Beholde fjellstøvlene på, ikke vade uten sko. Åpne bryst- og hoftebelte på sekken. Ved sterk strøm: ikke vade hvis vannet går over tjukkleggen. Ellers: ikke vade hvis vannet går over kneet (men i praksis tror jeg ikke det blir mulig å gå Norge på langs uten å bryte denne regelen…). Bruk stavene. Vade på skrå opp mot strømmen. Snøbroer: forsøk å unngå. Vær ytterst forsiktig. Løsne alltid sekken. Forsøk å få sett broen fra siden først for vurdering.

Riskomoment: Akillesproblem
Sannsynlighet: Svært sannsynlig. Jeg har hatt problemer med akillesen de siste 12 årene, sælig når jeg løper eller går med tung sekk. Jeg tror det har sammenheng med leddgikten min, som heter psoriasis artritt. Akillesproblem er typisk for denne typen leddgikt. Turens største usikkerhets-moment.
Konsekvens: Kan i verste fall føre til at turen må avbrytes.
Forebyggende tiltak: Jeg må undersøke hvordan jeg kan ordne meg med medisin. Den medisinen jeg har brukt de siste årene, har fungert utmerket, men den må oppbevares i kjøleskap. Dermed blir den utelukket på turen. Jeg tror ikke det finnes noen reservemedisin, men jeg har bestilt tid hos revmatologen min for å høre hva hun sier. Uansett, tur blir det, med eller uten medisin!
Sekken må være så lett som mulig, helst ikke over 25 kg på det tyngste. Jeg får heller betale ekstra for de letteste løsningene. Må trene meg opp i forkant med like tung sekk.
Jeg har også funnet ut at uttøyning og styrkeøvelser forebygger. Minimum 10 minutt uttøying hver kveld under hele turen.
Hva gjør jeg hvis problemet oppstår? Noe akillesproblem må jeg regne med. Må vurdere om den blir verre eller stabil. Korte ned på dagsetappene. Ta nødvendige hviledager med mye uttøying. Hvis den blir alt for vond, må jeg vurdere å bryte turen.

Riskomoment: Solbrenthet
Sannsynlighet: Sannsynlig (jeg satser jo på mye sol!) Dessuten har jeg ganske lys hud.
Konsekvens: Fra rødhet og sårt til store blemmer og hevelse som må behandles av lege.
Forebyggende tiltak: Smøre med faktor 30 ofte, solbriller, skyggelue, dekke til med klær. Vær spesielt obs når jeg går på snø. Husk å smøre leggene/langbukse (det har jeg glemt tidligere, så det husker jeg nok heretter….)
Dekke til med klær, smøre enda oftere med faktor 30, eventuelt ikke være ute i solen hvis det er for galt.

Risikomoment: Gå gjennom isen
Sannsynlighet: Det vil fremdeles være islagte vann når jeg begynner turen.
Konsekvens: Livsfarlig!
Hvordan unngå ulykke: Ikke gå over isen i mai! Nå er den usikker! Vårisen er full av vertikale strukturer med dårlig binding, og selv 30 cm tjukk våris kan være usikker. Les mer om vårisen her.

Risikomoment: Brann (hytte, telt, lyng, skog)
Sannsynlighet: Jeg tenner bål og bruker gassbrenner, og sover på hytter med gamle ovner og piper av ymse kvalitet. Jeg vet heller ikke hvor påpasselige de andre hyttegjestene er når det gjelder brannfare. Så risikoen for brann er større enn når jeg er hjemme.
Konsekvens: Livsfarlig. Kan føre til skobgrann/hyttebrann og store ødeleggelser. Må unngås!
Forebyggende tiltak: Bruke sunn fornuft. Vurdere om det er forsvarlig å tenne bål. Brannfaren er særlig stor når det er tørt, og hvis det er tørt og blåser, er den ekstremt stor. Hvis jeg tenner bål, må jeg alltid ha vann i nærheten for å slukke. Jeg kan også bruke regnjakken i krise. Alltid slukke bålet før jeg legger meg.
Være forsiktig ved bruk av gassbrenner, særlig inne i teltet. I så fall må jeg alltid ha en kniv lett tilgjengelig slik at jeg hurtig kan skjære meg gjennom teltduken. Jeg bruker aldri spritbrenner, pga brannfaren.
Ha generell orden på utstyret, det reduserer brannfaren. Pakke sekken før jeg legger meg, kanskje særlig viktig hvis jeg overnatter på hytter med mange folk og kaos. Da kan jeg heller ikke la støvlene stå på tørk foran peisen når jeg går til sengs – hvis det begynner å brenne om natta må jeg ha med meg både støvler og sekk ut av hytta, husk jeg er på fjellet og langt fra sivilisasjonen!
Ved brann: Forsøke å slukke, evakuere hvis jeg ikke får kontroll over flammene. Ring 112 (satelittelefon)

Problem: Insektplager/flått
Sannsynlighet: Svært sannsynlig. Finnmarksvidda er beryktet for mygg. Flått mest i Sør-Norge, ikke nord for Sør-Trøndelag.
Konsekvens: Irriterende. Flåttbårne sykdommer som borreliose?
Forebyggende tiltak: Myggspray og myggnett mot mygg/fluer. Forsøke å ikke bry meg, ta det som mental trening – ikke irritere meg over ting jeg ikke får gjort noe med.
Myggspray også mot flått, i tillegg til å sjekke seg om kvelden og vurdere langbukser i flått-terreng. Fjerne flåtten med det samme, borreliose overføres sjelden hvis flåtten sitter mindre enn 24 timer.

Riskiomoment: Fall utfor skrent/stup
Sannsynlighet: Jeg kommer til å gå på bratte steder hvor jeg kan falle utfor. Liten sannsynlighet for alvorlig fall. Men små fall fra skrenter må jeg regne med.
Konsekvens: Fra ingen skade til livsfarlig.
Forebyggende tiltak: Bruke sunn fornuft. Ta få sjanser, husk at jeg er alene! Snu hvis fallrisikoen er for stor.
Være forsiktig i dårlig sikt, vurdere om det er forsvarlig å gå videre. Husk at ekvidistansen på kartet er 20 meter, dvs at høydeforskjeller under 20 meter ikke vises på kartet – dette kan skjule mange stup. I tett tåke og rotete terreng med stup og skrenter er det ikke trygt å gå etter kompasskurs eller GPS. Da må jeg slå leir og vente på bedre forhold.
Være spesielt obs på snøskavler. Være forsiktig med å rutsje utfor snøskavler.
Ha satelittelefonen festet i karabin på sekken for lett tilgjengelighet.
Hva gjør jeg hvis uhellet er ute? Ringe 112 med satelittelefonen. Forhindre nedkjøling hvis jeg ikke kommer meg på beina. Liggeunderlag, sovepose, vindsekk. Få noe varmt å drikke.

Riskomoment: Akutt skade (brekke fot/arm/overtråkk/kutt/risp/sår/brannsår/slagskade)
Sannsynlighet: Småskader må jeg regne med. Brudd er lite sannsynlig.
Konsekvens: Kan være farlig, eller føre til at turen må avbrytes.
Forebyggende tiltak: Bruk sunn fornuft for å unngå skader. Husk at konsekvensene kan bli mye større når jeg er alene! Et beinbrudd langt fra folk kan være livsfarlig. Ikke pga bruddet i seg selv, men fordi jeg ikke kan forflytte meg. Har med førstehjelpsutstyr og satelittelefon.
Være særlig forsiktig når jeg håndterer stormkjøkkenet.

Risikomoment: Vannmangel
Sannsynlighet: Lite sannsynlig (men opplevde det da vi gikk Norge på tvers for 3 år siden).
På fjellet drikker jeg stort sett rennende vann uten betenkeligheter.
Men ikke fra turistfeller som Preikestolen og Trolltunga. Her går tusenvis av mennesker på tur hvert år, og du skal ikke langt ut av stien før du risikerer å tråkke i noens etterlatenskaper. Her har jeg med meg vann i sekken, eller jeg følger bekken et godt stykke opp fra løypa før jeg fyller vannflaska.
Jeg drikker heller ikke brevann, det har jeg erfart gir diare, jeg tror det er enten pga slampartikler eller pga mikroorganismer.
Hvis det er gnagerår med mye døde lemen, er det nok også lurt å koke vannet først.
Konsekvens: Gir tyngre sekk hvis jeg må bære med meg vann. Må kanskje gå omvei for å komme til vann.
Kan også være vanskeligere å finne friskt, rennende vann. Da må jeg  bruke gass for å koke vannet før jeg drikker det – ved vannmangel er det trolig også for tørt til at jeg kan fyre opp bål. Gir tyngre sekk fordi jeg må ha med mer gass.
Være obs på at jeg drikker nok!
Forebyggende tiltak: Ta med nok drikke hvis det ser ut til å bli lite vann. Vurdere å kjøpe vannsekk på sportsbutikk underveis hvis det er tørke.

Risikomoment: Illebefinnende
Sannsynlighet: Svært lite sannsynlig. Jeg har ingen sykdommer jeg vet om som kan gi akutt illebefinnende. Men kan jo ikke utelukkes.
Konsekvens: Kan være alvorlig
Hva gjør jeg hvis uhellet er ute? Ring 112 med satelittelefonen.

Risikomoment: Steinsprang
Sannsynlighet: Vil gå i steinurer hvor dette kan skje.
Konsekvens: Kan være farlig
Forebyggende tiltak: Vær obs når jeg går i steinur. Holde avstand hvis jeg går sammen med andre.

Risikomoment: Snøskred
Sannsynlighet: Lite sannsynlig, men til stede.
Konsekvens: Livsfarlig
Forebyggende tiltak: Der det er snø, må jeg vurdere om det er fare for snøskred. Jeg forventer snø de første ukene (da regner jeg med å gå på ski), samt i høyfjellet sørover.

Er det 30° eller brattere, og over 5 meter høyt, er det skredterreng. Selv om skredet må ha en helning på 30° eller mer (løsneområde), kan skredet nå terreng som er slakere enn 30° (utløpssone). Men utløpssonen når aldri en vinkel som er 20° eller mindre fra løsneområdet. Jeg har klinometer på skistaven/vandrestaven til å måle helning.

Gammel snø om sommeren er lite skredfarlig om morgenen og om formiddagen, men kan være skredfarlig utpå dagen hvis sola har stått på. Om morgenen kan jeg gå i gammel hard snø i helinger over 30° uten snøskredfare (men obs fare for å skli i bratte helninger! 30° er bratt!) Utpå dagen når sola har stått på og snøen er blitt løs, gjør jeg det ikke.

Ved nysnø om sommeren gjelder samme faretegn som om vinteren: Ferske snøskred, drønnelyder i snøen, skytende eller ferske sprekker i snøen, stort snøfall, rask temperaturendring (fra kaldt til mildt), mye vann i snøen, vindtransportert snø.

Konklusjon: Gjøre trygge veivalg! Unngå å havne i potensielt farlige situasjoner. Være bevisst, ikke glemme at det kan være skredfare også om sommeren, bruke det jeg har lært fra skredkurs om vinteren. Være obs på terrengfeller. Gå rundt, ta omvei hvis jeg er i tvil.
Rygg er trygg – velg fjellrygger framfor bratte skråninger og daler.

Repetere det jeg har lært: varsom.no

Risikomoment: Rutsje utfor snøskavl
Sannsynlighet: Jeg kommer til å gå over noen bratte snøskavler i løpet av turen.
Konsekvens: Potensielt svært farlig
Forebyggende tiltak: Det ligger snøfelt i fjellet hele året. Vær forsiktig med å rutsje ned snøskavler/gå i bratte skavler hvis det er skare/dårlig fotfeste. Vurder konsekvensen hvis jeg mister feste – hvor langt faller jeg? Hva er i bunnen av skavlen? Vann? Stup? Steinur? Gå forsiktig, få godt grep med hælene for hvert skritt. Bruke stavene. Ta med brodder?

Risikomoment: Bresprekk
Sannsynlighet: Lite sannsynlig, men til stede.
Konsekvens: Livsfarlig
Forebyggende tiltak: Jeg har ikke lagt opp turen til å gå over bre. Men jeg må krysse snøfenner hvor det kan være sprekker. Særlig kan dette være i kanten på regulerte vann. Her kan sprekkene være svært dype, og dekket med tynt lag med snø. Sprekkene kan også være et stykke over vannspeilet eller isen, ettersom vannet er regulert. Ha dette i bakhodet når jeg vurderer om det er trygt å krysse snøfenner.

Risikomoment: Hjemlengsel og depresjon
Sannsynlighet: Jeg har høye fjell og dype daler inni meg, og tenker at det er ca 50/50 % sjanse for at jeg enten synes hele turen er fantastisk, eller at jeg får en skikkelig nedtur og lurer på hva jeg holder på med.
Konsekvens: Kan legge en stor demper på turen.
Forebyggende tiltak: Slike tanker får vente til jeg kommer hjem, og må stoppes i starten. Legges i mental skuff, det ikke lov å gruble på dette under turen! Jeg får heller evaluere når jeg er ferdig. Fire måneder er ikke lang tid i den store sammenhengen. Så pass tid har jeg råd til å gi meg selv på en tur jeg kommer til å huske resten av livet. Tenk på hvordan det føles å ha gjennomført! Ring hjem (fra mobilen når det er dekning), ring venninnene mine!

Risikomoment: Nedkjøling/forfrysning
Sannsynlighet: Må regne med å være kald, kanskje store deler av turen. Regnvær/sludd og omkring null grader er det verste. Dette kan det være mye av, selv om jeg går om sommeren.
Konsekvens: Fra ubehagelig til potensielt alvorlig. Jeg har med godt utstyr, så forfrysninger eller alvorlig nedkjøling er svært lite trolig.
Forebyggende tiltak: Pakk vanntett i ryggsekken. Pakker i bæreposer av plast, og har i tillegg regntrekk til sekken. Viktig at soveposen er tørr – vått dun isolerer dårlig. Ullundertøy, ullgenser, ullsokker etc varmer selv om det er vått. Tørke våte klær over bålet når jeg slår leir. Forsøke å holde et skift tørt til pause, og heller ta på våte klær når jeg skal gå.
Hvordan få igjen varmen? Varm drikke; tenne bål eller være i bevegelse; sit-ups i soveposen!

Risikomoment: Snøblindhet
Sannsynlighet: Lite sannsynlig
Konsekvens: Skade som går over, men som er veldig vond og kan hemme fremdriften noen dager.
Forebyggende tiltak: Husk solbriller når du går på snø i sola
Hva gjør jeg hvis uhellet er ute? Må være innendørs/i telt til synet er tilbake (et par dager).

Risikomoment: Trafikkulykke
Sannsynlighet: Selv om jeg forsøker å legge ruten min utenfor sivilisasjonen, kan jeg ikke helt unngå bilveier og tunneler.
Konsekvens: Kan være alvorlig
Forebyggende tiltak: Bruke refleksvesten og det orange regntrekket på sekken når jeg går på bilvei, også i dagslys. Vær særlig obs i den undersjøiske tunnelen fra Magerøya til fastlandet, ta på meg hodelykten når jeg går i tunneler eller i mørke.

Like før jeg reiste, sendte jeg en e-post til Hovedredningssentralen med min kontaktinformasjon; at jeg skal gå Norge på langs, startdato, rute, navn, adresse, personnummer, telefonnummer, kontaktinformasjon til mor og far, link til InReach MapShare og link til bloggen min.

Reklame