Sennalandet
18.juni
Antall km: 30
Antall km totalt: 216
Det er en nydelig morgen. Jeg spiser middag til frokost og tar meg litt sjokolade. Så drikker jeg kaffe og skriver dagbok.
Vanja har teltet et par-tre kilometer lenger oppe i dalen, og når jeg kommer forbi, har han akkurat spist frokost. Vi drikker kaffe og spiser kjeks og taper gnagsår. Jeg har sluppet billig unna så langt, det eneste jeg kan finne, er en boble på den ene lilletåa mi. Den stikker jeg hull på og surrer litt inn i gasbind som jeg taper på plass. Vanja har åpne sår på begge hælene, så han legger på compeed.
Så går jeg videre oppover langs Reppafjordelva. Hyttene blir færre og jeg passerer bommen som Einar fortalte meg om. «Postgangen her er så som så om vinteren. Er det stengt over Sennalandet må man bare vente. Da kommer heller ikke postbilen fram.»
Nå er jeg oppe i høyfjellet igjen. Vide snøflekkete vidder og hvite fjelltopper. Myrsnipa som pikker i dammene. En og annen skuterkjører. Et sted kommer jeg forbi en kirke midt her oppe i ødemarka. Høyeste punkt: 385 meter over havet.
Jeg hører på lydbok, ringer far (som er i Bergen og lager terrasse til broren min), hører mer på lydbok, går en stund uten noe på ørene, hører på musikk, ringer ei venninne, ringer mor, hører lydbok og går i egne tanker.
På andre siden av veien jager to settere en hare i vinterdrakt. Jeg ser ingen eier, og plutselig krysser den ene av hundene veien like foran meg. Bilene kommer fra begge retninger og det blir kaos. Hunden løper forvirret rundt i veikanten og jeg forsøker å lokke den til meg, men så kaller eieren på den med sint brølestemme og den krysser veien på nytt.
Utpå ettermiddagen begynner det å regne. For første gang på turen.
annepaatur 