Dag 18: Langfjordbotn – Burfjord

Ut av Finnmark og inn i Troms

25. juni

Antall km: 18

Antall km totalt: 352

---

«Femundsløpet» står det på nøkkelringen til nøkkelen som står i døra til tanten og onkelen til Ida.

Jeg tar meg en tur over gårdstunet og ser på hundene. Særlig er det valpegården som trekker. Seks viltre krabater; tre brune og hvite, en svart og hvit, en nesten helt svart og en tricolor med lyse flekker over øynene, og en nesten helt svart hundemor kommer mot meg og vil ha kos. «Har dere vært med på Femundsløpet?» spør jeg onkelen når han kommer fra fòring. Han smiler lurt. «Ja, mange ganger. Kona mi, Marianne, har vunnet det to ganger. I 2011 ble hun faktisk verdensmester.» Jeg bestemmer meg for å google Parken gård så snart jeg får internettilgang.

«Du må bare gå inn til hundene,» sier han, og åpner porten for meg slik at jeg kan smette inn uten at de kommer seg ut, og snart har jeg alle over meg i verdens deiligste hundekos. Hundemora er akkurat like kjælen som hvilken som helst familiehund, hun liker å bli klødd bak ørene og massert på skuldrene, og valpene kravler opp i fanget mitt med de myke valpemagene sine og hadde det ikke vært for at de biter og sliter i skolissene mine med de skarpe valpetennene sine, kunne jeg sittet her i evigheter. Men jeg må passe på støvlene mine!

Utpå formiddagen sier jeg farvel til Ida og Bernt-Thomas og familien deres. Her har jeg hatt det veldig bra, tusen takk for at dere tok så godt imot meg!

∗∗∗

Ikke lenge etter når jeg fylkesgrensa mellom Finnmark og Troms.

Aldri kunne jeg forestilt meg at Finnmark skulle være så fabelaktig! Knivskjellodden og Nordkapp var magert og storslått. Honningsvåg arktisk og eksotisk. På Sennalandet gikk jeg på høyfjellet 385 meter over havet. Men så, da jeg kom ned til Alta, var det plutselig frodig lauvskog og store furutrær, gårder og grønne marker.

Men det aller beste med Finnark har nok vært alle de kjekke folka jeg har truffet: Vanja – vi er «brothers in arms», det hjelper å vite at jeg ikke er den eneste som er ute på langtur; det tysk-sveitsiske paret som inviterte oss inn i bobilen sin på parkeringsplassen til Knivskjellodden; Johnny og Mario, på vei til Gibraltar (jeg var akkurat inne på bloggen deres, og nå har de kommet til Kautokeino); Terje og kona i Russenes, som laget kjerre av pulken min; Einar i Skaidi som foredlet den med støtte; Christine og John på campingplassen i Solvang – så deilig å sitte i bobilen deres og drikke kaffe; lærerbonden på Storeng, som bød på kroneis og kaffe; vaflene jeg fikk; og ikke minst – Ida og Bernt-Thomas som åpnet hjemmet sitt for meg.

Og jeg har fått så mange hilsener, både her på bloggen min, på Facebook, på SMS og på e-post. Alle blir lest og satt stor pris på, men det blir ikke tid til å svare alle. Jeg hadde trodd jeg skulle ha et hav av tid, men dagene går så fort og jeg opplever så mye at når jeg kommer meg i teltet om kvelden, er jeg så full av inntrykk at jeg bare har lyst til å krype ned i soveposen og lese på lesebrettet mitt. Kanskje får jeg mer tid til å svare dere og oppdatere meg etter hvert, men samtidig – det er ganske deilig å ha litt ferie fra Facebook også…

∗∗∗

Jeg lurer på hva Troms vil bringe, og kanskje er synet som møter meg når jeg kommer ned fra Alteidet, en forsmak på hva jeg har i vente:

Utpå dagen begynner det å regne. Lukten av våt sommerasfalt, og synet av løvetann og smørblomster i veikanten, minner meg om barndom i gata vår. Løft opp haka, så får jeg se om du liker smør!

I Burfjord slår jeg opp teltet utenfor et nedlagt spøkelsesmotell. I det stille sommerregnet sitter jeg på trappa inn til det som en gang var et kjøkken og skriver på bloggen min.

I teltet mitt ligger jeg og hører på måkene og regnet.

Ps, jeg går inn på hjemmesiden til Parken Gård Husky. Det viser seg at både onkelen og tanta til Ida er veteraner i hundesportmiljøet, og at Arne har fullført Finnmarksløpet 17 ganger! På gården har de ca 50 Alaskan huskys som de trener til langdistanse hundeløp, og om vinteren tar de med turister på både dagsturer og overnattingsturer med hundesledene sine.

Reklame