Dag 48: Teusajaure – Vakkotavare

Pia

25. juli

Antall km: 15

Antall km totalt: 909

DSC_7053

Det er noe som er veldig stilig med Kungsleden, og det er at det er at på noen etapper må man ro! Det er når man må over vann og det ikke er går ferje, og da har Kungslenden tre robåter. Hvis man kommer ned til en strand hvor det ligger to båter, tar man den ene og ror over og etterlater båten på den andre stranda, der det allerede ligger en båt fra før, og så går man videre. Men hvis man kommer til en strand der det bare ligger èn båt, må man ro over denne, ta med seg en av to båtene som ligger på den andre stranda, ro tilbake igjen med en robåt på slep, etterlate denne på den tomme stranda, og så ro over igjen. Og hvis man kommer til en strand uten båt, må man sette seg ned og vente, for da er det noen som er ute og ror, og de må komme tilbake med båt til oss før de kan gå videre.

Og i dag er det første ro-etappe! Faktisk er det slik turen starter. Etter frokost er det fullt av vandrere på stranda som venter på båt, og jeg bestemmer meg for å ta livet med ro og vente til rushet er over.

Klokka tolv går jeg ned til stranda – og treffer Pia! Hun har gått fra Kaitumjaure i morges, og ligger og soler seg på en palle. Jeg trenger også litt D-vitamin og legger meg også på pallen, og så mangler vi bare paraplydrinkene for å få den riktige sydenstemningen … vel, nesten, det blir ganske hardt å ligge på pallen etter hvert.

Ganske snart kommer en roer tilbake med båt til oss,

DSC_7054

og Pia ror oss alle tre over på den andre siden.

DSC_7064

Pia viser seg å være akkurat så trivelig som jeg hadde trodd, og vi får en fantastisk dag over fjellet.

DSC_7072DSC_7075

DSC_7068
Vanja er også fornøyd med dagens turfølge!
DSC_7085
Sarek i sør

DSC_7086DSC_7104DSC_7107

I sekstiden kommer vi ned til Vakkotavare, og enda en gang blir vi møtt av veldig hyggelige og hjelpsomme stugvärdar. Denne gang et pensjonistektepar. Når de hører at vi skal gå tre mil på veien i morgen, og at vi gjerne vil sende sekkene med bussen, ringer de sporenstreks til bussjåføren og avtaler dette med ham, og så tilbyr de seg å overlevere sekkene når bussen kommer i ellevetiden, ettersom vi må begynne å gå i sjutiden i morgen tidlig.

 

Reklame

Leave a Reply

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s