Dag 137: Bygland – Prestnes

Svanhild og onkel Johan

22. oktober

Antall km: 21

Antall km totalt: 2536

Svanhild er søskenbarnet mitt og også min veldig gode venninne. Tidligere var hun og mannen misjonærer i Mosambik, og der bodde hele familien i mange år, men nå har de flyttet tilbake til Hommersåk. Og vi har begynt å gå tur sammen; om ikke hver tirsdag, så i hvert fall en gang eller to i måneden.

Det er noe spesielt med familie. Uansett hva som skjer, så vil vi alltid være i slekt. Vi har kjent hverandre så lenge vi kan huske (jeg er ett år eldre enn Svanhild). Hennes søsken er mine søskenbarn. Min bror er hennes søskenbarn. Vi har felles søskenbarn, og felles tante og onkel. Hennes foreldre er min tante og onkel og motsatt. Jeg kjenner litt til hennes familie på hennes mors side. Hun kjenner litt til min familie på min fars side. Vi har samme bestemor og samme bestefar, selv om ingen av oss husker ham. Vi har hørt de samme historiene og har felles historie. Kjernen vår er mye av det samme. Flere år på hvert vårt kontinent ble visket ut i en håndvending da vi traff hverandre igjen.

Derfor er det trygt og godt og hjemlig å våkne opp på hotellrommet i dag. Det gjør ikke så mye at det regner. Litt synd, for jeg skulle gjerne vist Svanhild og Johan hvordan det er å gå Norge på langs i finvær, men for meg, når jeg har de to her, har det ikke så mye å si at været er grått ute i dag.

Vi er de eneste i spisesalen. Jeg spiser omtrent dobbelt så mye som de to andre, og drikker omtrent dobbelt så mye kaffe. Jeg har alltid vært en frokostperson. Og i godt selskap spiser jeg ekstra mye.

Så kjører onkel Johan oss omtrent 700 meter, til krysset hvor jeg kom inn på hovedveien i går, og så kjører han tilbake til hotellet for å pakke kjerra og sekken min inn i bilen.

I dag har vi tenkt å gå på vestsiden av Otra. Herfra til Evje går nemlig hovedveien på østsiden av elva, mens den mye mindre trafikkerte veien vi skal følge går på vestsiden.

På broa over Storestraumen løper veiene sammen. Nå er vannstanden i de to fjordene, Åraksfjorden i nord og Byglandsfjorden i sør, omtrent lik, og slusene synes unødvendige, men før Byglandsfjorden ble oppdemt var her en trang foss som båtene ikke kom gjennom. I 1869 ble det derfor laget en sluse gjennom Storestraumen, og nå kunne dampbåter gå mellom Ose og Byglandsfjord, tettstedet som ligger helt sør i Byglandsfjorden. På 1950-tallet ble det bygget vei langs fjorden, og trafikkgrunnlaget for ferjene falt bort og båtene gikk i opplag. Men nå er den ene av ferjene, «Bjoren», restaurert, og om sommeren går den nok en gang strekningen Ose-Byglandsfjord tur-retur som verdens eneste vedfyrte dampbåt i rutetrafikk.

Vi snakker og snakker, gode lange samtaler. Tempoet går merkbart opp i forhold til når jeg går alene! Jeg kjenner at det er godt jeg bare har en uke igjen av turen; nå gleder jeg meg til å komme hjem og gå jevnlige turer med Svanhild. Jeg tror ikke jeg har tillatt meg å tenke før nå hvor mye jeg har savnet disse turene.

Etter et par timer kommer onkel Johan kjørende og vi setter oss i bilen for matpause. Så går vi et par timer til, og så kommer onkel Johan igjen, og nå lager vi frysetørret middag som vi også spiser i bilen, men så må gjestene mine reise hjem igjen, for i morgen er det hverdag og Svanhild har fire gutter hjemme og en mann i Afrika, så selv om hun gjerne skulle gått med meg flere dager, så nytter ikke det, men vi trøster oss med at om ikke lenge står jeg og Aro (hunden jeg låner) på døra hennes i Hommersåk, og da er vi klare for tur igjen.

Til slutt får jeg et bilde av fjordingen min. Den lille, sterke, snille hesten som jeg synes er den fineste i hele verden.

En liten halvtime etter at Svanhild og onkel har kjørt, ringer de: «Hei Anne. Nå har vi målt strekningen fra der vi forlot deg og ned til Evje, og det er 21 kilometer. Hvis du fortsetter tre-fire kilometer til, kommer du til en bratt fjellside på høyre hånd. Og hvis du går tre-fire hundre meter langs denne fjellsiden, kommer du til en veldig fin teltplass på venstre hånd, ned mot fjorden.» Jeg gjør som de sier, og kommer fram til en av de fineste teltplassene på hele turen.

Reklame